Vapauta Uhri – Frigjør offeret

Den finske organisasjonen Vapauta Uhri ry, «Free the victim» på engelsk, hjelper ofre for menneskehandel på Kypros og i Finland. Vi donerte 5000 € til organisasjonen og intervjuet Pia Redic, lederen av organisasjonen.

1. Hva består arbeidet til «Vapauta Uhri» av?

Vårt hovedfokus er på Kypros. Der har vi et dagsenter som heter «Room of Hope», hvor vi hjelper kvinner som har overlevd menneskehandel, og deres barn. På dagsenteret tilbyr vi psykososial støtte til kvinnene og har fokus på å rehabilitere dem.

I Finland konsentrerer vårt arbeid seg mest om å utdanne, informere og konsultere.

2. Hva slags aktivitet har du på Kypros?

På dagsenteret Room of Hope prøver vi å rehabilitere overlevende fra menneskehandel og tilby dem den psykologiske støtten de trenger. Vi kommer sammen tre ganger i uken og tilbyr daglig program. Mandag er det «mamma-mandag», der kvinnene lærer foreldreferdigheter. Tirsdager tilbyr vi for eksempel greskundervisning. På onsdager har vi «Onsdagsfeiring», hvor kvinnene blant annet får gjennomføre program som er planlagt av seg selv.

Vi har også ulike typer prosjekter, der vi ønsker å tilby kvinnene rehabilitering, arbeid og noe å gjøre. For omtrent et år siden startet vi et prosjekt kalt Selena-prosjektet, som er delvis finansiert av Universitetet i Tallinn. Det gir nå arbeid til tre kvinner fra Room of Hope. Kvinnene syr gjenbrukbare menstruasjonsbind som selges av organisasjonen Selena-prosjektet til for eksempel Røde Kors, som igjen deler dem ut i flyktningleirer. I fjor vår hadde vi også et danseprosjekt, som skulle styrke kvinner og forbedre deres selvfølelse, samt øke deres tillit til seg selv og andre.

3. I fjor samlet dere inn penger til et nytt varebilprosjekt. Kan du fortelle litt mer om dette?

Prosjektet heter Destination Hope, og det startet med tanken til Roni og Rebekka Zidbeck, våre ansatte på Kypros, om at vi også må bringe håp til de som ikke kan komme til oss. Ved å kjøpe en varebil er vi ikke logistisk bundet til ett sted lenger. Vi samlet inn 4000 € gjennom en innsamlingsaksjon for en varebil, som nå skal renoveres.

Room of Hope vil da fungere i bilen, som vi kan bruke til flyktningleirer, fengsler og trygge hus for å ta med klær og mat, samt organisere program som dansetimer der. Jeg er veldig spent på å se, at det som skjer i vårt rom i den anglikanske kirken, kan også skje i flyktningleirer og fengsler i fremtiden.

4. Hva har kvinnene på Room of Hope vært gjennom?

De fleste kvinnene ved senteret vårt har jobbet på bordeller, noen i private leiligheter i tvangsprostitusjon. Det som forbinder kvinnene er at de har blitt forført til å komme til Kypros for å jobbe på hoteller, restauranter eller som rengjøringspersonale. Hva de ender opp med å gjøre i virkeligheten har ikke blitt avslørt før de har ankommet destinasjonen på Kypros.

Der historiene stort sett skiller seg er hvordan kvinnen har blitt frigjort fra sexhandel. Noen har klart å rømme, noen har blitt løslatt av en politirazzia og noen har blitt hjulpet ut av en klient.

5. Hvilke arr etterlater menneskehandel hos ofrene?

Ingen kommer seg noen gang fra det fullt ut. Disse kvinnene er psykologisk ødelagte: de kan ikke sove, de har konstante mareritt og de lider av dissosiasjon, depresjon, angst og panikkanfall.

Hvordan kvinnen kommer seg, avhenger av hvordan livet hennes var før hun ble utsatt for menneskehandel. Hvis kvinnen allerede var traumatisert eller har hatt en historie med seksuelt misbruk og dårlige forhold, vil det ta mye lengre tid å komme seg sammenlignet med en kvinne som har hatt en ganske lykkelig barndom og ungdomstid frem til et visst punkt i livet. I dette tilfellet har kvinnen flere psykologiske ressurser til å håndtere smerten.

Bedringsprosessen er også avhengig av hva kvinnen har blitt utsatt for mens hun har blitt tvunget til å selge sex – om kvinnen har hatt 10 til 20 klienter om dagen eller en klient, og hva klientene har gjort mot kvinnen.

Mange ofre for sexhandel blir drevet til svært voldelige forhold etter å ha blitt løslatt. De har vanskeligheter med å finne et sunt forhold, hvis de noen gang er i stand til å komme inn i et forhold.

6. Hvorfor blomstrer menneskehandel på Kypros og over hele Europa?

Kypros er et strategisk sted for menneskehandel på grunn av sin beliggenhet. Nord-Kypros er ennå ikke med i EU, men når du går over grensen til Sør-Kypros er du plutselig på EUs territorium. Kypros er også lett tilgjengelig fra Afrika.

Menneskehandel blomstrer på EU-nivå, fordi europeere har nok penger til å betale for sex. En annen grunn til at det er så mange mennesker som blir smuglet, er fordi lovgivningen i Europa varierer så mye fra land til land. For eksempel, i Tyskland og i Sveits bordeller er lovlig, og det er akseptabelt for en mann å besøke et bordell. Sverige på sin side har fullt ut kriminalisert sexkjøp. Som du ser, er lovene i forskjellige EU-land fra forskjellige sfærer.

Kampen mot menneskehandel avhenger mest av den politiske viljen. I Tyskland har lovgivningen om prostitusjon økt menneskehandelen eksplosivt. Der har prostituerte lov til å søke om trygd, men ikke en eneste utlending har søkt på det, bare tyskere. Jeg tror at dette fenomenet forteller ganske mye om dynamikken i hvem som blir tvunget til sexarbeid og hvem som gjør det av fri vilje.

Pia Rendic

Pia Rendic er grunnlegger og leder av organisasjonen Vapauta Uhri – Free the Victim. Hun er forfatter, seksualterapeut og deltidsprest og jobber blant utflyttede finner. Pia Rendic har skrevet bøkene «Menneskehandelens ansikt» og «Tvunget til å gifte seg». Hun har fem barn og bor for tiden i Sveits.

Menneskehandel

FN definerer menneskehandel som «rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av mennesker gjennom makt, svindel eller bedrag, med sikte på å utnytte dem for profitt». Det er anslått at det er ca. 25 millioner ofre for menneskehandel. Den vanligste formen for menneskehandel er sexhandel. Andre former for menneskehandel omfatter for eksempel tvangsarbeid og tvangsekteskap.

I Europa er 62 prosent av ofrene for menneskehandel ofre for sexhandel. Gjennomsnittlig levetid for et offer for menneskehandel er 7 år etter menneskehandel.